Doffen har dævva

Min kjære gullfisk tok kvelden, om ikke natten, her for noen uker tilbake. Trist, men sant.
Den ble forært meg i bursdagsgave den 18. desember 2004 og har siden det utført sin tjeneste som gullfisk og brødhue med glans. (Nei, Nico, ikke sånn glans!)
Fisker har dårlig hukommelse, og takk og lov for det. Den var like glad i meg selv om jeg glemte å mate den en uke eller matet den altfor mye, eller om jeg dro fra den to ukers tid. Nei den kameraten har virkelig stått løpet ut, men måtte altså ta sin sekk og svømme til Poseidon for så å bli delegert til Hades. Måtte lykken stå ham bi.

Skrotten hans ligger forøvrig fortsatt i det gigantiske konjakkglasset ute på verandaen siden vi glemte å begrave før vi dro på ferie. Om han ikke levde et verdig liv skal han i alle fall få en verdig begravelse.

Jeg var glad i deg, selv om jeg ikke var så altfor flink til å vise det, lille drittfisk.... eh,.. GULLfisk, mener jeg.

Hvil i fred!