En epoke er over

Ja, da har jeg nådd nok en milepæl i livet.
Sent i går kveld gjorde jeg Ledaal's hypotese om søte jenter som aldri er tilgjengelig til skamme.
På et svaberg på Hånes i solnedgang ble Solveig og jeg kjærester. Ja, det er ganske utrolig! Men det er faktisk sant.
En epoke på over tyve år er herved avsluttet. 12. mai var min siste dag som singel gutt. Litt trist å ta farvel med en slik trygg og god tilværelse som jeg kjenner så inderlig godt. Misforstå meg rett- jeg er ubeskrivelig glad i kjæresten min, og utroligglad for at vi har blitt sammen. Men hva skal jeg nå skrive sanger om? Nå må jeg faktisk begynne å dikte om seriøse ting. Dette kan bli vanskelig! Men jeg ofrer det gladelig for en nydelig jente som Solveig.

Nå har vå vært sammen i cirka et halvt døgn. Ny rekord! Så det så.

Solveig er ett år og seksten dager eldre enn meg. Det synes jeg er litt kult, da. Hun er under 1,60 og har mørkt hår. Dette skriver jeg for at alle som kjenner meg kan få lov å humre litt i skjegget over at jeg fant den lille jenta jeg alltid har snakket om. Hun er prototypen på søt og har et vanvittig godt hjerte. Jeg er heldig!

Alle som har deltatt i min sutring og melankoli grunnet mangel på kjæreste- gled dere!
Gratulasjoner tas imot med takk, for, jo, jeg er stolt!

"I dag lever jeg på luft og kjærlighet"
-Kristoffer som våkner første som ikke- singel og finner ut at det ikke finnes brød i hus-