Alright!

Ok. Det er greit! Du trenger ikke si det. Jeg vet jeg er verdens treigeste blogger. (Det som bekymrer meg er at ingen heller har sagt noe. Bortsett fra gosse-Bjørnar, selvfølgelig)

Oppdatering på verden og alt omkring den:

- Fikk C på muntlig ex. phil.

- Frankrike kjører EU i dass, og jeg digger det!

- Fortsatt kjæreste. 18 dager i dag! (For uvitende: se innlegget "en epoke er over")

- Tenker fortsatt på Solveig døgnet rundt.

- Stor sjanse for at jeg er forelsket

- Har ikke skrevet en eneste ny sang.

- Kun en uke igjen i siviltjeneste (WOOOOOOOOOOHOOOOOOOOOOO!!!!!!)

- Stabæk topper 1. divisjon (Stabæk, mitt Stabæk!)

- Forsov meg til jobb i dag.

Omtale

Se det!

Mandag 2. mai var en MEGET stor dato. Den indikerte utgivelsen av Tom Mcrae og Ryan Adam's nye plater.

Ryan Adam's "Cold Roses" var å finne i butikken allerede denne mandagen. (Det er ikke alltid de kommer så fort). Et besøk på platekompaniet var uunngåelig. Og neimen om jeg ble skuffet! Det var en herlig sammensetning av artige, så godt som triste låter å spore. (Spore- hahaha, nesten som i sporet- track, ikke sant! hahaha... anyway)
"Something in you dies when its over. Everybody cries sometimes"

Ikke før fredag 6. fikk jeg kjøpt "All maps welcome", Tom Mcrae's tredje albumutgivelse. I tillegg fikk jeg ikke hørt på den før søndag den 8. Derimot var dette en fantastisk opplevelse. Jeg tok med meg kun den cden på tur. Dette er for meg veldig vågalt. Føler meg naken med bare en cd. Uansett.
"All maps welcome" finner jeg litt mer svevende enn de to foregående platene, og gurimalla som jeg digger det! Jeg gikk langt inn i en skog jeg aldri hadde vært i før, og hørte sanger jeg aldri hadde hørt før. Og alt stemte! Det var helt fantastisk. Det er utrolig mye lekre cellodetaljer på denne plata.
"If you only had one chance, my dear.. Would you fly or would you sing?"

For en helg!

Helgen har vært en av de bedre, så langt i mott korte liv.
Det starter fredag med at jeg holder en konsert i min egen stue, sammen med min kjære fiolistinne, Helene Reite. For min egen del var dette en særdeles gøyal opplevelse! Og tilbakemeldingen har vært gode. Broren min, Martin, hadde også tatt turen fra Bærum, noe som gjorde det hele ekstra koselig.
Lørdag var broders og jeg på frk. Larsen. Vi spiste god mat og snakket om livet, tomheten og musikken. En innbringende samtale. Så dro vi hjem og spilte litt gitar. Deretter kubbespill og film, før man tok kvelden ca. klokken 3.30.
Halv ni søndag morgen måtte jeg opp for å koke kaffe til min bror som skulle reise klokken ni. Jeg gjør deretter et halsbrekkende forsøk på å sove mer, men uten hell. Jeg rydder derfor rommet, koker kaffe, tar på turklær og legger utpå en to timer lang tur rundt Baneheia og ned i Ravnedalen, med den nue cden til Tom Mcrae (se kommende sak). En helt FANTASTISK tur!
Deretter var jeg en tur hos Solveig før jeg dro på Startkamp. Stabæk vant 3-1!!!!!
Således endte vi opp en gjeng hos oss i løpet av kvelden.

Det var oppsummeringen av helgen 6.-8. mai. Jadda!

En epoke er over

Ja, da har jeg nådd nok en milepæl i livet.
Sent i går kveld gjorde jeg Ledaal's hypotese om søte jenter som aldri er tilgjengelig til skamme.
På et svaberg på Hånes i solnedgang ble Solveig og jeg kjærester. Ja, det er ganske utrolig! Men det er faktisk sant.
En epoke på over tyve år er herved avsluttet. 12. mai var min siste dag som singel gutt. Litt trist å ta farvel med en slik trygg og god tilværelse som jeg kjenner så inderlig godt. Misforstå meg rett- jeg er ubeskrivelig glad i kjæresten min, og utroligglad for at vi har blitt sammen. Men hva skal jeg nå skrive sanger om? Nå må jeg faktisk begynne å dikte om seriøse ting. Dette kan bli vanskelig! Men jeg ofrer det gladelig for en nydelig jente som Solveig.

Nå har vå vært sammen i cirka et halvt døgn. Ny rekord! Så det så.

Solveig er ett år og seksten dager eldre enn meg. Det synes jeg er litt kult, da. Hun er under 1,60 og har mørkt hår. Dette skriver jeg for at alle som kjenner meg kan få lov å humre litt i skjegget over at jeg fant den lille jenta jeg alltid har snakket om. Hun er prototypen på søt og har et vanvittig godt hjerte. Jeg er heldig!

Alle som har deltatt i min sutring og melankoli grunnet mangel på kjæreste- gled dere!
Gratulasjoner tas imot med takk, for, jo, jeg er stolt!

"I dag lever jeg på luft og kjærlighet"
-Kristoffer som våkner første som ikke- singel og finner ut at det ikke finnes brød i hus-

Bekjennelse

En bekjennelse kan være både positiv og/eller negativ. Det er mange muligheter, og det kommer an på øyet som ser. (De blinde vet jeg lite om)
Anyway!
Det som bekjennes er at jeg i dag (fredag 29.4.05) var med på innspillingen av Fløy's nye sang "Fotball fra Amerika". For idiotene skal jeg opplyse om at Fløy er Flekkerøys stolte fotballag. De rykket opp til 2. divisjon i år, og har på sine fire første kamper tatt 7 av 12 mulige poeng. I ryggen har laget en supporterklubb med det treffende navnet "Rægestimen". Dette er supporterklubb av de sjeldne, men så er det jo en ganske sjelden øy, med et ganske sjeldent folk.
Sangen blir fremført av ingen ringere enn Åsmund Åmli (fra det kjente bandet "Åsmund Åmli and the innavl's from Setesdal"). Legenden skal nemlig ha det til at øyboerne opprinnelig var setesdøler som trodde de hadde havnet på båten til Amerika. Med andre ord er konseptet meget godt gjennomført.
Sangen er skrevet av tre store skikkelser i Rægestimen og holder et høyt nivå. Og Rægestimen er selvfølgelig også med på denne sangen, og det er her jeg kommer inn. Jeg, som den vaskeekte østlending jeg er, korer på Fløy's nye sang. Og, joda! Jeg synger på dialekt, takk som spør!
Midt blant hardbarkede innfødte med gener fra mannskoret "Flekkerøyguttene" befinner lille, melankolske fjal seg. Det var så vidt jeg torde åpne kjeften, av frykt for å få stygge blikk, grunnet min distinkte dialekt. Det hele gikk dog bra, og et av mine forslag ble også tatt til følge.
Det er gøy med Fløy.

Stabæk- Alltid. Uansett. !!

Bedre sent enn aldri

Jejeje. Da er det på tide å ta i noen skippertak her... igjen.
Akk.. slik går det når man har mye å tenke på. Blir nødt til å gjøre det på den måten at jeg oppdaterer fra foregåenda hendelser inntil jeg, på et tidspunkt, har klart å ta igjen det tapte og dermed kan skrive erindringer over dagsaktuelle ting. Enkelte innlegg i nærmeste framtid vil derfor bære preg av å være skrevet umiddelbart etter hendelser, men er det altså ikke. Jeg må bare beklage hvis noen skulle føle seg utilpass med dette, men det ser ut som om det er den mest riktige løsningen. Alternativet er å la være å skrive om de hendelsene som, tilsynelatende, "har gått ut på dato".

Er veldig interessert i å komme i kontakt med folk som faktisk skulle kunne mene at dette IKKE er det mest uinteressante innlegg de noen gang har lest.

"Hva er poenget med å ha en blogg hvis du ikke skriver på den"
- Georg Fjalsett, fri tolkning av Bjørnars senere milde frustrasjonsutløp over undertegnedes manglende evne til å kommunisere, samt å formidle budskap interaktivt.