Javel!

Se det!
Da var jeg tilbake.
Jeg beklager, overfor alle eventuelle impliserte parter, at jeg ikke har vært på nett den siste tiden. Grunnene er mange og listene lange. Sist ut var en rakkett i ryggen på Dida.
Men nok om det.

Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg horisontalt mye til 2. mai. Det har seg nemlig slik at både Tom Mcrae OG Ryan Adams kommer med hver sin nye plate denne datoen. Henholdsvis "all maps welcome" og "cold roses". Dette er grunn god nok i seg selv til å holde ut en slitsom hverdag. (Det blåser altfor mye her nede)

Videre skal det nevnes at motgang gjør sterk og i mitt tilfelle reflekteres det i et abnormalt høyt inspirasjonsnivå. Kombinert med arbeidsvilje resulterer dette i en søt haug med nye sanger, så vel som ferdigskriving av gamle skisser. Slikt gjør godt for kropp og sjel. Skulle du være interessert i å sjekke ut dette er du mer en velkommen til å ta kontakt.

Søndag er det kamp igjen. Denne gang mot Hønefoss. De SKAL slås!! Men det må presteres på et atskillig høyere nivå enn Brynekampen dersom kravet om direkte opprykk skal bli realitet. Heia Stabæk!

Hyggelig å være tilbake.

Kos til deg fra meg.